Merverdiavgift i enkeltpersonforetak er ikke akkurat det mest sexy temaet når du starter for deg selv, men det er likevel noe du må forstå. Ikke bare fordi Skatteetaten forventer det, men fordi god kontroll på MVA gjør hele forskjellen for økonomien i firmaet ditt. Når du først skjønner hvordan det fungerer, blir det faktisk litt tilfredsstillende – som å sette siste brikke i et puslespill du trodde manglet deler. Jeg husker selv hvor forvirrende det var å skulle sende min første MVA-melding, men med litt innsikt og noen praktiske systemer gikk det overraskende greit.
Det er ikke meningen at du skal være skatterådgiver. Du skal drive virksomheten din. Men nettopp derfor trenger du en enkel og tydelig gjennomgang. Og det er det du får her. Jeg skal vise deg hvordan merverdiavgift fungerer for deg som driver enkeltpersonforetak – uten tungt fagprat, men med fokus på hva du faktisk trenger å gjøre og forstå.
Hva er merverdiavgift (MVA)?
Merverdiavgift er en avgift du krever inn på vegne av staten hver gang du selger noe som er MVA-pliktig. Det høres kanskje rart ut å være «skatteinnkrever», men det er akkurat det du blir når firmaet ditt blir MVA-registrert. MVA er ikke en kostnad for deg, men noe du legger til prisen og fører videre til staten – minus det du selv har betalt i MVA på varer og tjenester.
Tenk på det som et mellomledd: Kunden betaler deg, du betaler leverandøren din, og så gjør dere begge opp med staten. Alt dette reguleres i merverdiavgiftsloven. Det viktigste for deg er å vite hvilke satser som gjelder og hvordan du fører det korrekt. Feil MVA-sats eller rot med bilag kan koste deg dyrt i både tid og penger.
Ulike MVA-satser i Norge
De fleste varer og tjenester du selger vil ha 25 % MVA. Men det finnes noen unntak du bør være klar over, spesielt hvis du selger mat, transport eller kinoopplevelser – ja, til og med fisk.
| Type vare/tjeneste | MVA-sats |
| Vanlige varer og tjenester | 25 % |
| Mat og drikke | 15 % |
| Persontransport og kulturtilbud | 12 % |
| Sjømat til fiskesalgslag | 11,11 % |
| Fritatt eller unntatt | 0 % |
Hvis du er i tvil, bør du dobbeltsjekke. Det er ikke uvanlig å tro at noe er fritatt, når det i virkeligheten bare er unntatt – og det har konsekvenser for om du får fradrag eller ikke. Mange småfeil starter med antakelser.
Når må du registrere deg i Merverdiavgiftsregisteret?
Så snart du har fakturert for 50 000 kroner innenfor en periode på 12 måneder, må du registrere deg i MVA-registeret. Det gjelder selv om du bare har én kunde og én stor faktura. Det er ikke snittet som teller, men totalsummen. Dette kom overraskende på meg da jeg startet, fordi jeg trodde det var per kalenderår – men det handler om en løpende 12-månedersperiode.
Husk også at hele fakturaen som gjør at du bikker grensa skal ha MVA – ikke bare beløpet over 50 000. Og nei, du kan ikke legge på MVA før du faktisk er registrert. Du må derfor enten vente med fakturering eller etterfakturere MVA så snart du er registrert. Dette er en av de vanligste nybegynnerfeilene, men det er lett å rette opp i.
Slik registrerer du deg i MVA-registeret
Du registrerer deg hos Skatteetaten via Altinn. Det tar bare noen minutter, men vær obs: du må faktisk ha sendt fakturaer for over 50 000 før søknaden kan godkjennes – med mindre du søker om forhåndsregistrering. Jeg brukte Fiken til å holde oversikten, og programmet ga meg beskjed da det var på tide å søke. Slike funksjoner kan spare deg for mye hodebry.
Etter registreringen får du et organisasjonsnummer med «MVA» bak. Det er dette som er ditt MVA-nummer. Det må stå på alle fakturaer du sender etter registrering. Det høres kanskje teknisk ut, men det handler om ryddighet – for deg, for kunden og for staten.
Fakturering med MVA i enkeltpersonforetak
Når du er registrert, må alle fakturaer inkludere MVA. Systemer som Conta eller Fiken gjør dette automatisk så lenge du har aktivert MVA-innstillingene. Har du allerede sendt fakturaen uten MVA, må du kreditere den og sende ny med korrekt beløp – inkludert MVA. Det høres tungvint ut, men er bedre enn å få rot i systemet.
Om du er i en situasjon der du venter på registrering, bør du merke fakturaen med en kommentar om at MVA vil etterfaktureres. På den måten unngår du misforståelser, og kundene får tilbake MVA-en når de mottar den nye fakturaen.
Unntak og fritak fra merverdiavgift
Ikke alt er MVA-pliktig, og det er viktig å forstå forskjellen mellom «unntatt» og «fritatt». Ved fritak (0 % sats) skal du fortsatt registrere deg og sende inn MVA-melding – men fakturaene dine har null i MVA. Typiske eksempler er bøker og elbiler. Du får likevel fradrag på kjøp.
Unntak betyr at MVA-loven ikke gjelder deg i det hele tatt. Dette gjelder f.eks. helse, undervisning og kultur. Da skal du ikke registrere deg, og du får heller ikke fradrag på kostnader. Mange blander disse to, men det har stor betydning for regnskapet ditt.
MVA-refusjon – Slik får du igjen pengene dine
Hvis du har kjøpt inn utstyr før du ble MVA-registrert, kan du søke om å få MVA tilbake – så lenge det ikke er eldre enn tre år og ikke er videresolgt. Første gang du sender inn MVA-melding legger du inn dette som en tilleggsoppgave. Det føles nesten som å få en gave tilbake, særlig hvis du har investert mye i oppstarten.
| Kjøp gjort før registrering | MVA-refusjon mulig? |
| Innkjøpt for bruk i MVA-pliktig salg | Ja |
| Brukt til privat bruk eller solgt | Nei |
| Over tre år gammelt | Nei |
Du trenger ikke sende inn dokumentasjon direkte, men du må ha det klart i regnskapet. Blir du kontrollert, må du kunne vise kvitteringene dine. Her er det gull verdt å ha orden i mappene.
Innsending av MVA-melding
Som regel sender du MVA-melding annenhver måned. I praksis betyr det seks ganger i året. Meldingene viser hvor mye du har fakturert med MVA og hvor mye du har betalt i MVA. Differansen er det du skal betale inn – eller få igjen. Jeg setter alltid på varsling i regnskapsprogrammet, så jeg ikke bommer på fristene.
Frister for MVA-innlevering 2025:
- april (for jan/feb)
- juni (for mars/april)
- september (for mai/juni)
- oktober (for juli/aug)
- desember (for sept/okt)
- februar (for nov/des)
Du kan søke om å sende inn MVA én gang i året hvis du har under én million i omsetning, men personlig foretrekker jeg annenhver måned. Det tvinger meg til å holde regnskapet oppdatert og gir bedre oversikt.
Betaling av merverdiavgift
Etter du har sendt inn meldingen, får du beskjed om du skal betale eller få tilbake. Betalingsfristen er den samme som fristen for selve innleveringen. Hvis du har betalt mer i inngående MVA enn du har krevd inn i utgående, får du pengene tilbake – som oftest innen tre uker.
Har du dårlig likviditet, kan du søke om betalingsutsettelse. Det gjør du i Altinn, men du må ha et godt forslag til nedbetalingsplan. Husk at det ikke er mulig å utsette selve MVA-meldingen, kun betalingen. Det gir staten forutsigbarhet – og deg et mildt press til å få ting gjort.
MVA i regnskapet
For å få fradrag for MVA på kjøp, må du dokumentere det. Det vil si faktura eller kvittering med korrekt sats og dato. Mister du et bilag, mister du også fradrag. Her er det ingen nåde fra Skatteetaten. Det føles kanskje lite dramatisk å slurve med en kvittering, men det kan bety tusenlapper tapt – både i fradrag og i skatteberegning.
Bruker du et system som Fiken eller Conta, kan du ta bilde av kvitteringene med appen og lagre dem automatisk i regnskapet. Det gjør jobben både enklere og tryggere, spesielt når du nærmer deg MVA-fristene.
MVA ved kjøp og salg fra utlandet
Å handle med utlandet som enkeltpersonforetak åpner for nye muligheter, men det bringer også med seg ekstra ansvar når det gjelder MVA. Mange tror at MVA bare gjelder innenlands, men sannheten er at både kjøp og salg over landegrenser har egne regler – og de er det viktig å ha kontroll på. Dette handler ikke bare om å være korrekt, men også om å sikre at du ikke betaler mer enn du må, eller mister retten til fradrag.
Når du kjøper varer eller tjenester fra utlandet, må du selv beregne og bokføre MVA i regnskapet. Dette kalles omvendt avgiftsplikt (reverse charge), og betyr at du både fører inngående og utgående MVA på samme beløp – slik at det i praksis nulles ut, så lenge kjøpet er fradragsberettiget. Kjøper du for eksempel en programvarelisens fra et utenlandsk selskap, skal du bokføre 25 % MVA, selv om det ikke står noe om det på fakturaen.
Ved salg til utlandet, gjelder det motsatte. Så lenge du selger til en kunde utenfor Norge – og varen eller tjenesten faktisk eksporteres – fakturerer du med 0 % MVA. Dette gjelder både B2B-salg og når du sender fysiske varer. Det viktigste her er at du dokumenterer leveransen godt, slik at Skatteetaten ser at det virkelig var eksport og ikke innenlandsk salg. Tjenester, som rådgivning eller design, kan også faktureres uten MVA dersom mottakeren er et firma i utlandet.
For å holde oversikt over alt dette, er det viktig at du registrerer kjøp og salg med korrekte MVA-koder i regnskapssystemet ditt. Mange løsninger – som Fiken, Conta eller Centiga – har egne funksjoner for utenlandsk handel. De hjelper deg å registrere kjøp fra EU, import fra tredje land, og salg til utlandet, slik at alt havner på rett plass i MVA-meldingen.
Det kan føles overveldende i starten, men her er en forenklet oversikt:
| Transaksjonstype | MVA-regel |
| Kjøp fra utlandet (EU/utenfor EU) | Omvendt avgiftsplikt – du beregner MVA selv |
| Salg av varer til utlandet | 0 % MVA – dokumentasjon på eksport kreves |
| Salg av tjenester til firma i utlandet | 0 % MVA – dokumentasjon på virksomhet utenlands |
| Kjøp av tjenester fra utlandet | Du beregner og fører MVA selv i regnskapet |
Selv om reglene er tydelige, er det rom for feil hvis du ikke følger med. Jeg anbefaler at du setter opp en fast rutine hver gang du kjøper noe fra utlandet – noter hvem, hva, når, og hvordan det ble levert. Med riktig dokumentasjon og god systembruk, blir dette en trygg og håndterbar del av virksomheten din.
Vanlige spørsmål (FAQ) om merverdiavgift i enkeltpersonforetak
Hva skjer hvis jeg ikke registrerer meg i MVA-registeret når jeg passerer 50 000 kroner i omsetning?
Dersom du unnlater å registrere deg når du er pliktig, kan Skatteetaten etterregistrere deg og kreve at du betaler inn MVA for tidligere salg – selv om du ikke har fakturert kundene dine med MVA. Det betyr at du må dekke MVA fra egen lomme, i tillegg til mulig gebyr og renter. Det er derfor viktig å følge med på omsetningen og søke om registrering i tide.
Må jeg sende MVA-melding hvis jeg ikke har hatt inntekter i en periode?
Ja. Selv om du ikke har hatt inntekter eller utgifter i perioden, må du fortsatt levere en såkalt «nullmelding». Dette viser at du er aktiv og overholder rapporteringsplikten. Unnlater du å sende melding, kan du få tvangsfastsatt beløp eller bøter. Melding uten aktivitet er like viktig som melding med tall.
Kan jeg få tilbake MVA på kjøp før jeg ble MVA-registrert?
Ja, du kan få fradrag for inngående MVA på relevante kjøp som ble gjort før registreringen – men bare hvis kjøpet gjelder varer eller tjenester til bruk i MVA-pliktig virksomhet, og de ikke er videresolgt. Du kan søke om refusjon opptil tre år tilbake i tid, men kun fra og med datoen da foretaket ditt ble registrert i Enhetsregisteret. Husk at du må ha bilag på alt.
Hva er forskjellen på fritatt og unntatt MVA?
Fritatt MVA betyr at varen eller tjenesten normalt er MVA-pliktig, men staten har bestemt at du kan fakturere med 0 % MVA. Du må være registrert i MVA-registeret og sende inn MVA-melding. Unntatt MVA betyr derimot at virksomheten faller helt utenfor MVA-loven, og du skal ikke registrere deg eller sende MVA-melding. Du får heller ikke fradrag for MVA på kjøp.
Må jeg ha en egen konto for merverdiavgift i banken?
Nei, det er ikke krav om å ha en separat bankkonto for MVA, verken for enkeltpersonforetak eller aksjeselskap. Likevel anbefales det ofte å sette av MVA-beløpet på en egen konto fortløpende. På den måten unngår du å bruke pengene du egentlig skal sende videre til staten, og du får bedre kontroll over likviditeten.
Oppsummering
Merverdiavgift i enkeltpersonforetak kan virke komplisert i starten, men når du først forstår prinsippene, blir det en naturlig del av hverdagen som næringsdrivende. Du fungerer i praksis som et mellomledd mellom kundene dine og staten – og det gir deg både plikter og rettigheter. Så lenge du holder styr på inntektene dine, fakturerer korrekt og har oversikt over kostnadene dine, vil MVA-håndtering gå knirkefritt.
Husk at du må registrere deg i Merverdiavgiftsregisteret så snart du når 50 000 kroner i omsetning. Du må sende MVA-melding regelmessig, selv om du ikke har hatt inntekt i perioden. Ved hjelp av gode regnskapsverktøy og litt struktur i hverdagen, blir MVA mindre stress og mer rutine. Og hvis du en dag står fast – ikke nøl med å spørre om hjelp. Det viktigste er at du har kontroll, så du kan bruke energien din på å utvikle bedriften, ikke bekymre deg for avgifter.